Diamanter

Hvordan verdsettes en diamant?

Ingen diamanter er like. Dette gjør det å verdsette diamanter til en vanskelig affære som kun eksperter med lang erfaring kan utføre.

For å sette taksering av diamanter i et brukbart system har vi i dag det man kaller de fire C’ene. Disse står for Clarity, Color, Carat og Cut.

Hver av disse kriteriene er essensielle i prosessen av å verdsette en diamant. Det finnes ikke et menneske på jorden som kan riktig verdsette en diamant bare ved å se den med et nakent øye under ordinært lys.

Under evalueringen av en diamant bruker eksperten et sett med kontrolldiamanter til sammenlikning. Kun under kontrollert kunstig sollys med perfekt hvitt underlag kan fargen til en diamant korrekt bestemmes. Klarheten bestemmes under lupe med 10x forstørrelse. Dette er internasjonale standarder satt av GIA.

Clarity – Klarhet

Klarhet er et mål av interne feil i en diamant kalt “inneslutninger”. Inneslutninger er ofte krystaller av andre edelsteiner, eller strukturelle defekter som små sprekker i steinen. Antall, størrelse, farge, og plassering av inneslutninger kan alle påvirke klarheten til en diamant.

Jo klarere en diamant er jo sjeldnere er den. Bare om lag 20% av alle diamanter som graves frem er brukbare i smykker. De resterende 80% er til industriell bruk.

Antall og synlighet av inneslutninger bestemmer klarheten til diamanten.

De aller fleste inneslutningene i smykkediamanter poserer ingen strukturell svakhet for steinen.

Det er utviklet et internasjonalt system for å gradere inneslutninger. Systemet går fra minste klarhet «I» til «IF». Diamanten inspiseres under 10x forstørrelse. Vanligst i Norge er diamanter av klarhet SI og VS. Illustrasjonen under viser skalaen. Dette er et illustrasjonsbilde jeg har laget og er brukes kun som et eksempel. Det kan på ingen måte brukes til å gradere diamanter.

Color – Farge

I smykker er den mest ettertraktede «fargen» helt fargeløs. Hvite diamanter graderes internasjonalt etter en fargeskala i bokstaver fra D til Z hvor D er fargeløs og Z innehar et tydelig fargeskjær. I Norge er det vanligst at fargen oppgis etter fargenavn som Top Wesselton og River. Se illustrasjonen jeg har laget under for hele skalaen.

Diamanter finnes i alle regnbuens farger, i tillegg til å kunne være fargeløse.

Fargen på diamantene skapes av kjemiske urenheter eller strukturelle defekter i krystallstrukturen. Urenheter i diamanten kan påvirke diamantens verdi begge veier. Rosa og blå diamanter er for eksemel ekstremt verdifulle.

Diamanter som er gule (champagne), brune (cognaq), eller sorte er mindre sjeldne og koster derfor også mindre. Disse finner du ofte på flotte pavé smykker med hundrevis av diamanter i ulike nyanser.

De fleste diamanter som brukes i smykker er i utgangspunktet gjennomsiktige med et lite fargeskjær. I Norge er det vanligst å selge diamanter i fargene Wesselton (H) eller Top Wesselton (G-F).

Carat – Vekt

Carat er en vektenhet hvor 1 carat er tilsvarende 0,2 gram. Carat forkortes ct.
Man omtaler ofte diamantens vekt i “points”. En 1 pointer tilsvarer en én hundredels carat, eller 0,01ct. Dette systemet brukes oftest på diamanter som veier mindre enn 1,00 carat.

På grunn av store diamanters sjeldenhet øker prisen på diamanter eksponensielt med vekten. Større diamanter er både sjeldnere og mer etterspurt for bruk i smykker.

Prisen per carat øker ikke lineært med økende vekt. Det er i stedet definerte forskjeller i pris rundt det man kaller “milepæler”. Etterspørselen er mye høyere for diamanter som veier litt mer enn en milepæl, enn for de som veier litt mindre. Enkelt forklart kan en 0.99 carat diamant ha en betydelig lavere pris per carat enn en sammenlignbar diamant som veier 1,01 carat.

Totalt carat vekt (Total Carat Weight – TCW) er et uttrykk som brukes for å beskrive den totale massen av diamanter i et smykke.

Øredobber er vanligvis forklart med TCW i butikken. Da indikerer TCW den totale massen av diamanter i begge ørepyntene.

Cut – Slip

Slip er uten tvil den viktigste faktoren for hvor vakker en diamant fremstår! Slipes en diamant dårlig mister den all sin skjønnhet, selv om fargen, og klarheten er aldri så bra!
Matematiske retningslinjer bestemmer vinkler og antall fasetter for at diamanten skal reflektere så mye lys som mulig.

Teknikkene for å kutte diamanter har blitt utviklet over hundrevis av år. I 1919 utviklet matematiker og entusiast Marcel Tolkowsky den berømte brilliantslipen. Den moderne brilliant slipen har 57 fasetter (polerte flate felter), hvorav 33 er på kronen (øverste halvdel), og 24 er på paviljongen (nederste halvdel).

Funksjonen til kronen er å bryte lys i ulike farger (dispersjon, også kalt diamantens ild) og paviljongen funksjon for å reflektere lyset tilbake gjennom toppen av diamanten.

På eldre diamanter vil man kunne se en 58. fasett. Denne kalles culetten, og befinner seg helt nederst på diamanten. Denne er et resultat av at man i gamledager ikke hadde utstyr som klarte å slipe fasettene i paviljongen til en spiss.

Kimberly-Prosessen

Kimberley-prosessen sikrer at alle diamanter som selges kommer fra områder som ikke har pågående konflikter som følge av diamantutvinning. Sertifiseringens mål er å sikre at diamanter som omsettes ikke er såkalte “bloddiamanter”.

Kimberley-prosessen ble etablert i 2003 for å hindre at «konfliktdiamanter» blir introdusert i diamant markedet. Land som er medlem av denne prosessen forplikter seg til at:

• diamanter de har produsert bidrar ikke til finansiering av en opprørsstyrke eller tilsvarende gruppe som kjemper mot en regjering anerkjent av FN
• enhver diamant de eksporterer er ledsaget av et Kimberley-prosesssertifikat
• ingen diamant blir importert fra, eller eksportert til en stat utenfor prosessen

Mer om Kimberley-Prosessen finner du her.

Diamanter – Historier som har underholdt en verden

The Great Star of Africa

Med sine imponerende 530,2ct er «Cullinan I» verdens største hvite diamant. Den er dråpeformet med 74 fasetter, til sammenlikning har en vanlig diamant 57. «Cullinan I» er oppbevart i Tower of London og er festet i scepteret til England. «Cullinan I» kommer opprinnelig fra «Cullinan» diamanten, den største diamanten noensinne funnet. «Cullinan» ble funnet i 1905 i Premier Mine i Sør-Afrika og veide 3106ct. «Cullinan» ble delt opp i 105 diamanter av disse 9 store og 96 mindre diamanter. Det spekuleres i at «Cullinan» opprinnelig var del av en svært mye større diamantkrystall, men bevis for dette har man aldri funnet.

Verdens største slipte diamant – «The Golden Jubilee»

«Cullinan I», også kjent som «the Great Star of Afria» var verdens største fasetterte diamant frem til 1985. Da fant gruveselskapet Premier Mine i Sør-Afrika en enorm brun diamant som veide 755,5 carat. Denne ble så slipt til en endelig vekt av 545,6 carat.

«The Golden Jubilee» er for øyeblikket verdens største fasetterte diamant. Den veier 15,37ct mer enn «Cullinan I». Dens verdi er satt estimert til 25-70 millioner kroner.

«The Centenary»

«The Centenary» ble funnet i 1986 i Premier Mine i Sør-Afrika. Steinen veide 599,1ct og endte opp som 273,85ct da den var ferdig slipt. Diamanten har 247 fasetter og er verdens største perfekte diamant. «The Centenary» ble forsikret for 600 millioner kroner i 1991.

«The Blue Hope»

«The Blue Hope» har en tragisk historie. Diamanten er navngitt etter sin første eier Henry Thomas Hope. Dens historie starter med Kong Louis den 14. som fikk diamanten slipt fra 112ct til 67,5ct for å forbedre diamantens utseende. Den ble så stjålet under den Franske revolusjonen og endte opp hos Hope i 1830 omslipt til 45,52ct. Kort tid etter at Hope mottok diamanten mistet han sin enorme formue.

Diamanten er eid av 10 personer fra 1830 til 1911 til «The Blue Hope» blir anskaffet av enken Evalyn Walsh McLean. Kort tid etter døde sønnen i en tragisk påkjørsel, og Evalyn mistet alle pengene sine. Til slutt tok hun sitt eget liv.

«The Heart of the Ocean»-diamanten fra Titanic er basert på «The Blue Hope».
«The Blue Hope» er estimert til å være verdt 2 milliarder kroner.

«Koh-i-Noor»

«Koh-i-Noor» eller «The Mountain of Light» veier 105,6ct og er en del av de britiske kronjuvelene. Koh-i-Noor har den lengste historien blandt alle de kjente diamantene.
«Koh-i-Noor» befant seg lenge i brosjen til dronningen av England. Til slutt ble den fattet i «the State Crown» som nå befinner seg i Tower of London.
Diamantens verdi er ikke kjent.