Sølvstempler

Mange land har en slapp holdning til sølvstempler. Dette leder til at mange varer på markedet kun har ett stempel. Uten videre merker kan identifisering bli utfordrende. Temaet rundt stempling er massivt og denne guiden er kun en rask smakebit på sølvstemplenes verden.

Ordforklaring

For å forstå teksten fremover er det viktig at du leser over hva de forskjellige uttrykkene betyr.

Gehalt

Gehalt er tysk for “innhold” og viser til varens innhold av rent sølv. Gehalten er en promillebetegnelse. Når vi sier at en ring er i 925 sølv betyr det at 92,5 %, eller 925 av 1000 deler rent sølv.

Kong Håkon V bestemte at sølvets finhet skulle tilsvare en engelsk penning, 950.  I 1491 ble standard renhet endret til 875. I 1608 endret Christian IV renheten til 843. Det er først på 1800-tallet at stempling av norske sølvvarer ble vanlig. Vi har siden den gang sporadisk stemplet varene våre med bymerker, guardeinmerker, dato-tall, dato-numre, og ansvarsmerker.

Det mest gjenkjennelige bymerket er Bergen. Merket har over tid hatt mange design, men felles for de fleste er syv prikker nederst på merket som symboliserer de syv fjellene som omkranser Bergen by. Andre gjenkjennelige bymerker er de hvor byens navn skrives. Varer fra Oslo ble stemplet med en C med en krone over. (Oslo het tidligere Christiania, derav C.)

Det ble i 2011 bestemt at Norge gjenkjenner følgende sølv-gehalter:

• 800
• 830
• 925
• 999

Bruksområder

800 sølv er lite brukt i Norge. Dette er en vanlig gehalt i blant annet Tyskland.

830 har lenge vært standard gehalt for sølvbestikk. Dette er fordi jo renere sølvet er, desto mykere blir det. Mykt sølv bøyes og ripes lett. 830 er en legering som er ripebestandig og hardt nok til bruksgjenstander som bestikk.

925 «sterling» sølv er standard smykkerenhet i store deler av verden. De aller fleste gjenkjenner “sterling” som sølv. 925 er en legering som fungerer utmerket i smykker. Dens blanke overflate skinner vakkert og er svært tiltrekkende.

Ansvarsmerke

Et ansvarsmerke kan sammenliknes med en logo. I Norge har vi et register over alle ansvarsmerker. For å selge varer av edelt metall må man stemple varen med et registrert ansvarsmerke. Hensikten med dette er at håndverkeren garanterer at gehaltstempelet er korrekt. I praksis betyr dette at personen som lager smykket garanterer for at varen er ekte. Bildet til høyre er ansvarsmerke mitt.

Guardeinmerke

Guardeinen er ansatt av staten for å opprettholde kvalitetskontroll over den reelle gehalten til varene som blir produsert i landet. I Norge er dette overtatt av Edelmetallkontrollen. Den Kongelige Mynt i Kongsberg hadde tidligere sin egen myntguardein.

Hvordan skille sølv fra sølvplett?

Det første man kan se på er dersom sølvet viser slitasje – ser sølvet gult ut på utsatte steder der slitasjen er størst? Dette er ofte bak på skjeblad og bak ved foten av tinnene på gafler. Dersom sølvet har en gullaktig farge ved slitasjepunkter kan man tenke seg at varen er sølvplett.

En bedre måte å se om gjenstanden er ekte sølv er ved å se på stemplene. Dersom varen er stemplet med tallene 40, 60, eller 90, eller dersom bokstavene GP er tilstede, er varen sølvplett. Tallene står for antallet gram rent sølv som ved galvaniske prosesser er festet til et dusin av bestikket.

Dersom du finner gehalt-stempler er varen sannsynligvis ekte sølv.

Før å si med sikkerhet om varen er ekte kan den syretestes. Syreprøven består av utvannet kromsyre. Det files et lite merke i varen for å bryte gjennom en eventuell forsølving. Deretter føres en arkansasstein over området slik at små mengder av varen overføres til steinen. Deretter påføres en liten dråpe av kromsyreblandingen. Dersom varen er sølv vil metallet bli rødt ved kontakt med prøvesyren.

Norske stempler

Norge har en lang tradisjon med stempling av sølvvarer. Vi innførte et stempelsystem allerede i 1314. Det var lenge vanlig å stemple sølvvaren med gehalt, ansvarsmerke, gardein merke, stedsnavn, og årstall. Disse standardene har forsvunnet i moderne tid. Det er uvanlig å se noe mer enn ansvars- og gehaltstempel.

I Norge er gehalt-standarden for bestikk vært 830, og i smykker 925. I moderne tider har vi flere nye legeringer. Myndighetene har godkjent en ny gehalt på 800. Det er tilsvarende gehalten Tyskland lenge har hatt som standard på bestikk. Det er sjeldent å se varer, enten om de er smykker eller bestikk, stemplet med 999. Dette er tilsvarende rent sølv, og er upraktisk mykt. Men det betyr ikke at 999 sølv aldri brukes! Håndlagde søljer (til bunader) har ofte deler som er 999 sølv. Dette fordi den myke egenskapen til legeringen tillater tette kurver. En annen type gjenstand som ofter er 999 sølv er sølvmynter og sølvbarer.

Svenske stempler

Svenskene har lenge vært svært flinke til å stemple sølvvarene sine. I likhet med Engelske sølvvarer, stemples svenske sølvvarer med ansvarsmerke, gehalt, guardeinmerke, årstall, og by. Varer som er laget av kjente firmaer stempler også firmaets logo i varen.

Stempelet som indikerer datoen varen er laget er rektangulært med en bokstav og et tall. Dette systemet ble innført i 1759 og brukes den dag i dag, selv om dette ikke er påkrevd av staten.

Gehaltstempelet, som er unikt for Sverige, avbilder tre kongekroner. Disse er ofte innrammet i en form sammensatt av tre ovaler, en bak hver krone. For å identifisere at varen er av sølv stemples en S innrammet i en sekskant.

I 1975 begynte Sverige med det Europeiske kontrollmerket. Dette er en vekt med gehalten skrevet numerisk i midten. Svenske sølvvarer kan i dag stemples med det Europeiske kontrollmerket, eller med vanlige numeriske gehaltstempler.

Finske stempler

Finske stempler er veldig like svenske stempler. For å identifisere finske stempler ser man etter et hjerteformet stempel med én kongekrone. Bystemplene fungerer på lik måte som i Sverige.

Finland har hatt en hel rekke med gehaltstempler. Som Norge stemplet de 13, eller 13L for sølv siste halvdel av 1800-tallet. Fra 1925 til 1970-tallet ble finske varer stemplet med 813H, 839H, 875H, 916H, 925H. Disse har blitt erstattet med gehalter like våre egne; 800, 830, 925 og 999.

Dateringssystemet til Finland er identisk med det svenske, men datoene starter ulikt. Derfor må man først identifisere om gjenstanden er svensk eller finsk, deretter kan man fastsette årstall.

Danske stempler

I 1893 fikk Danmark et standardsystem for stempling av sølvvarer. Påkrevde stempler var ansvarsmerket, guardeinmerket, og de tre tårn. Sistnevnte har et nummer som indikerer årstallet varen er laget. De tre tårn må ikke forveksles med to tårn. To tårn indikerer at varen er sølvplett.

I 1977 ble disse sølvstemplene erstattet med stemplene vi finner i dag; borte er de tre tårn, erstattet med et numerisk gehaltstempel.

Danskene har aldri vært flinke til å opprettholde stempelreglene. Store merker som Georg Jensen droppet for eksempel guardeinmerket. Det kan av denne grunn være vanskelig med første øyekast å skille dansk og norsk sølv.

For å skille dansk fra norsk sølv stemples det danske sølvet noen ganger med “Denmark” eller “Danmark”.

Tyske stempler

I 1884 bestemte Tyskland at 800 renhet skulle være landets laveste godkjente sølvgehalt. I 1886 ble stempler for individuelle byer erstattet med et riksomfattende stempel, reichsmark. Stempelet forestiller en halvmåne ved siden av en kongekrone.

Sammen med reichsmark stemples tyske sølvvarer med gehalten og ansvarsmerket.

Engelske stempler

Å identifisere Engelske sølvvarer er relativt enkelt. Engelskmennene har lenge vært svært nøye med stemplingen av sitt sølv.

Ved å benytte en stempelbok kan man som oftest identifisere nøyaktig årstall, hvilken by, sølvinnholdet og hvilken håndverker som produserte varen.

En sølvvare fra England har som oftest 4 til 6 stempler på rad. For å sikkert identifisere at varen kommer fra England må følgende fire stempler være tilstede på varen:

• Gehalten
• Byen der varen ble laget
• Årstallet varen ble laget
• Ansvarsmerket

I tillegg til ovennevnte stempler finner man ofte stempler som identifiserer:

• At en avgift ble betalt til kongehuset. Dette stemplet sluttet å være en standard i 1890.
• At varen er en importvare

Franske stempler

Frankrike har en høyere standard på renheten av sølvet enn andre land. Standard gehalt er 950. Til sammenlikning har vi i Norge 925.

Å identifisere Franske sølvvarer kan være utfordrende. Dette fordi Franskmennene til stadig bytter utseendet på stemplene sine. Franskmennene har valgt å merke sølvets gehalt med hodet til gudinnen Minerva.  Sølvvarer av 800 gehalt merkes med samme stempel sammen med et 2-tall.

Sammen med gehaltstempelet plasseres ansvarsmerket.

Amerikanske stempler

Det var først i 1868 at USA gjenkjente 925, sterling silver, som standard gehalt. Før dette var det sølvet man fikk tak i smeltet om fra mynter. Myntenes gehalt varierte stort. Det er derfor man i dag har betegnelsen “coin silver”, sølv som er 750 ‰ til 900 ‰ rent.

Sølvvarer fra USA stemples “STERLING” sammen med ansvarsmerket.

Enkelte firmaer har laget sine egne systemer. Tiffany&Co stemplet sine sølvvarer med mønsternummer, ordrenummer, og gehalten. Fra mønsternummeret kan man finne hvilket år sølvvaren ble laget.

Oppsummering

Det er stort sett enkelt å identifisere sølv, men mer krevende å se hvilket land sølvet er fra og hvem som har laget varen. For den uerfarne ser man etter et stempel med tre sifre. Dersom stempelet er 40,60, eller 90, eller GP, er varen høyst sannsynligvis plett. Dersom du ser et tresifret stempel, om det er 800, 830, 925, 935, 950,  eller 999, kan det tenkes at varen er ekte sølv. Er varen et smykke så er det greit å vite at tre-sifrede gehaltstempler brukes for andre metaller. Les mer om gullstempler for å lære mer om dette.

For å kunne si noe helt sikkert må varen syretestes. Dette får du gjort hos de fleste gullsmeder.