Sølv: det vakreste metallet

Det vakreste av de hvite metallene er uten tvil sølvet!

Sølvets sterke glans kan oppnå en enestående skjønnhet ved polering. Det blir bare vakrere av å slites i bruk.

På latin heter sølv argentum, noe som også betyr penger! Et annet eksempel dette er det franske ordet argent.

Fintsølvet, kjemisk rent sølv, blir lite brukt på grunn av sin bløthet, men blir blandet (legert) med kobber og andre metaller til forskjellige renheter.

I dag blir sølvinnholdet oppgitt i promille av vekten. Lovlige stempler i Norge 11. Januar 2011 er:

  • 800
  • 830
  • 925
  • 999

Mest brukt er 925 sølv. Dette er en legering bestående av 92,5% fintsølv (925/1000), resten er for det meste kobber. 925 blir også kalt Sterling.

I 1158 ble Sterling introdusert av Kong Henry II som standardlegering på sølv i England og har blitt brukt siden.

Sølv har en meget god ledeevne for varme og elektrisitet og har derfor funnet utstrakt anvendelse verden over. Tusenvis av patenter baseres på oppfinnelser knyttet til sølvet.

Oksidering

Sølvets overflate holder seg godt i ren luft, men svovel får det til å anløpe (oksidere). Når sølv varmes aksellereres anløpingen og skaper en brun hinne av kobber rundt sølvet. For å fjerne denne hinna blir sølvgjenstander som regel kokt i fortynnet svovelsyre slik at kobberet i det ytterste laget etses bort. Dette danner en hvit overflate av fintsølv. Fintsølvoverflaten blir fort ødelagt av pussemidler som ikke er spesielt laget for sølvtøy.

Gullsmeden fremhever sølvets relieffvirkning ved å oksidere dypereliggende felter i smykket. Jeg bruker fin stålull over smykket, dette fremhever toppene av smykket på en røff måte. Svart svovelsølv blir også brukt i forskjellige sammensetninger for innlegging i sølv. Disse kaller vi niello-arbeider og gir en meget god kontrastvirkning.

Forsølving

Forsølving er en prosess hvor man danner et tynt ytre lag av fintsølv på smykket. Dette gjøres med en galvanisk prosess hvor man bruker strøm til å lede sølv fra en positiv katode (sølvplate) til en negativ anode (smykket).  Til forsølving brukes et galvanisk sølvbad (elektrolytt) som fremstilles av destillert vann, cyankalium, og fintsølv.

Mange er ikke klar over dette, men de fleste sølvgjenstander man finner til salg er forsølvet. Dette fordi overflaten til sølvet ofte er flekkete på grunn av kobberet i legeringen.

Sølvplett

Med sølvplett mente man opprinnelig et uedelt metall som var overtrykket med et lag sølv, også kalt Sheffieldplett. Dette er samme fremgangsmåte som gulldublè. I dag er sølvplett forsølvet bestikk, se avsnittet over.

Den norske bestemmelsen for merking av sølvplett går ut på å stemple et tall – 40, 60, og 90 – etter fabrikantens ansvarsmerke. Tallene viser direkte til tykkelsen av sølvbelegget, og betyr henholsvis 40 gram, 60 gram sølv osv. per dusin.
I 1931 innførte de norske gullsmedene et eget stempel for sine plettvarer: G.P. (GullsmedPlett). Dette merket garanterer et 60 grams sølvbelegg.