Restaurering av Remington Modell 9 1894 del 2

I forrige blogginnlegg skriver jeg at jeg har startet å pusse opp remingtonen min. Denne enkeltløps hagla var ikke et pent syn da jeg kjøpte den. Det mest merkverdige var plomberinga som var svært synelig, og likeså stygg. Hagla var også veldig rusten. Jeg fryktet at store deler av rusten var gravrust. Gravrust er et parti hvor rusten har rustet seg en «grav» i metallet, det vil si en dyp rustflekk.

Jeg kan bare beklage at jeg ikke har laget flere innlegg underveis i denne prosessen. Jeg skal prøve å forklare alt som er gjort i detalj som en slags oppsummering i stedet.

Det første jeg gjorde var å demontere hagla. En overraskelse som ventet meg var at en del innvendig hadde knekt i to. Ikke en hvilken som helst del heller; låsefjæra. Vet ikke om dette er riktig terminologi for denne delen, men oppgaven dens er å lage spenn til utløserarmen. Uten spenn i denne delen vil hagla kunne knekke når som helst uten forvarsel og dermed kaste hylsa ut av kammeret. Det var klart at denne delen måtte erstattes. Disse gamle haglene har deler som er svært vanskelige å få tak i, så jeg bestemte meg for å lage fjæra selv. Denne ble laget av en bit fjærstål jeg formet og så herdet.

Hagla var veldig skitten innvendig, så jeg renset alt ned til blankt metall. Deretter smurte jeg alle delene på nytt med våpenolje.

Selve restaureringen av hagla tok flere uker med pussing med varierende grader smergel fra 400 til 1400 korn. Jeg startet faktisk med fil for å rette opp sidene av kassa. Til slutt polerte jeg lett over overflatene med poleringsmaskin og autosol.

Løpet var svært mye jobb. Jeg måtte sveise et ekstra lag med metall slik at når jeg pusset profilen av løpet fikk jeg ingen hull i metallet. Det er nå ikke lett å se plomberingen.

Treverket var veldig hakkete og slitt. Finishen var rett og slett ikke pen. Jeg pusset ned kolben med varierende sandpapir helt opp til 1200 korn. Med så fine sandpapir polerer man treverket mer enn pusser. Med en så fin finish ønsket jeg å bringe tilbake det gamle utseendet til hagla ved å smelte bivoks i porene av treverket. Dette gjorde jeg ved å myke opp rein bivoks slik at jeg kunne smøre voksen, litt klumpete var det, utover kolben. Jeg tok så en stor bløt flamme over treverket (flamberte treverket). Da smeltet voksen helt inn i porene og treverket var igjen tørt. Denne prosessen gjenntok jeg 5 ganger for et gammelt utseende. Legg merke til at jeg ikke har reparert dype hakk, og heller ikke en bit av treverket som mangler ved løpet. Jeg vil ikke at hagla skal virke helt ny.

Hagla henger nå på veggen klar til gravering. Men den må nok vente en stund. I mellomtiden har jeg gått inn for å gravere våpen. Jeg har gått til innkjøp av to revolvere. En Pietta «Colt Peacemaker» og en Pietta New Army 1858. Disse skal jeg gravere slik at jeg kan vise hva jeg kan til butikker og privatpersoner. På den måten håper jeg at jeg får mer våpengravering i fremtiden.

hagle7

hagle6

hagle3

hagle2

hagle4

hagle5